Smerter og forskning: det ER hjelp å få

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

albue_og_arm_smerterAalborg universitet har man nå målt seg fram til at smerter som folk opplever i sin albue etter lang tids buk av PC og mus – såkalt musearm – at denne smerten faktisk finnes.

At smertene altså ikke er noe pasienten finner på. Det er antagelig et fremskritt..

Eller?

I artikkelen fremgår det imidlertid at det ikke er påviselige fysiologiske forandringer i forbindelse med musearmen, og at det gjør det vanskelig for legene å stille en sikker diagnose, og umulig å gi effektiv behandling.

 

Det finnes forskning

Problemet er at dette er ikke korrekt. Det finnes mengder av medisinsk forskning på dette feltet: gjennomført i løpet av de siste 60 år av amerikanske leger.

En av pionerene på feltet, Janet Travell, var lege for John F. Kennedy i det hvite hus, og behandlet ham med stor suksess for de invalidiserende ryggsmertene han hadde pådratt seg etter torpedoangrep under 2. verdenskrig. Hun ble kalt legen som oppfant et nytt fag, og var en meget respektert professor i medisin, helt til sin død i 1997.

Travell og Simons

Janet Travell og President John F. Kennedy

I Skandinavia overses imidlertid i stor stil den forskningen Travel og hennes kolleger arbeidet frem. Det er ikke fordi den ikke holder forskningmessig mål – det er en av disse tingene som verden ikke ser ut til å være moden for. Så selv om de meget praktisk rettede teoriene hun forsket fram faktisk kan hjelpe folk av med de aller fleste smerter i muskler og ledd, så brukes de nesten ikke.

En oversikt over smertemønstrene ser du her – de fleste vil nok kunne gjenkjenne et bilde eller to fra smerter de har eller har hatt.

Hvorfor denne forskningen ignoreres, vet jeg ikke. Det kan være fordi man fysisk må ta i pasienten for å utøve teknikkene: man kan ikke sitte på sin brede bakende ved skrivebordet og signere resepter eller henvisninger, legge på noen pakninger før man forlater pasienten, eller sitte på god avstand å instruere øvelser.

Og som i alle fag skal man være villig til å arbeide med disse teknikkene i noen tid før man har skaffet seg tilstrekkelig kunnskap og dyktighet til at det man gjør faktisk fungerer. Det krevet tid og tålmodighet. Da er det kanskje enklere å skrive ut en resept, eller ordinere øvelser..?

Og det er dette man får når man går til lege med smerter – er det ikke? Rekk opp handa alle de som har opplevd noe annet når de har bedt om hjelp for smerter…

Vi mennesker er mange ting, og våre muskler fungerer (også) rent mekanisk: når enkelte muskelfibre blir for korte, lager det drag på senefestene, noe som igjen gir smerter og nedsatt bevegelighet. Ingenting mystisk i det.

Spørsmålet blir så: hjalp det? Hvis ikke, vil det kanskje være interessant for deg å lese videre..

 

Og det finnes effektiv behandling: for musearm og for andre smerter.

Den gode nyheten er nemlig at det finnes hjelp å få. For noen forskere vet hva musearm ofte skyldes – selv om de ikke har fått det med seg på universitetet i Aalborg. Musearm skyldes som oftest det samme som smerter andre steder i muskler og ledd, nemlig stramme bånd i musklene omkring det smertefulle området, og er forårsaket av fysisk overbelastning eller feilbelastning.

Disse båndene kalles triggerpunkter, og de kan fjernes.
 
 

Og det er fysiologiske forandringer i en musarm.

Triggerpunktene gir dessuten noen fysiologiske forandring: punktene er trykkømme og harde – noe som vil si at de kan identifiseres både av pasient og behandler. Behandleren palperer pasientens arm og finner de stedene som er harde – pasienten bidrar med å si at litt lenger tilbake, ja DER er det SÅ ømt.. Punktene vil ikke vise på et røntgenbilde eller en MR, men det er like fullt fysiologiske forandringer.

 

Behandlingen

Så konklusjonen er altså at det finnes forskningbasert, effektiv behandling for musearm, og de fleste andre smerter i muskler og ledd.

Behandlingen foregår ved hjelp av dry needling: en tørr nål fremkaller et twitch i triggerpunktet – muskelfiberen gjør ett lite hopp, før den slapper av.

Pasienten vil merke reduserte smerter og bedret bevegelighet i løpet av første behandlingstime – hvis behandleren faktisk har en skikkelig kompetanse innenfor triggerpunktbehandling.

Dessverre er det veldig mange behandlere som påstår at de arbeider med triggerpunkter, men det de sier om triggerpunkter, og måten de ”arbeider” på avslører at de ikke har den fjerneste ide om hva faget faktisk rommer av innsikt og kunnskaper.

Som Travell selv sier det:

”Det er en alvorlig feiltagelse å bedømme effekten av triggerpunktbehandling ved manuelle metoder eller ved injeksjoner, hvis behandleren ikke er både godt utdannet OG har erfaring i de teknikker som anvendes til de muskler som skal behandles. Kunnskapsrike og dyktige terapeuter innenfor triggerpunktbehandling kan være vanskelig å finne.”

Dr. Janet Travell & dr. David Simons, forfatterne af ”Myofascial Pain and Dysfunction: The Trigger Point Manual”

En litt grundigere (og kanskje litt tyngre) innføring i hva triggerpunkter er, finner du her.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.