Smak av egen medisin

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rammen for romanen er en krim, men flere av menneskene i boka strir hver på sin måte med sykdom – eller de er pårørende til pasienter med diagnoser som ikke er anerkjente.

Krim-plottet vokser også ut av denne situasjonen: mennesker som ikke får den hjelp de sårt behøver vil kunne reagere på så mange slags måter …

 

Smag af egen medicin og forfatteren: DR.dk  26. mai 2017.

Smag af egen medicin Ugebladet 2. mai 2017.

Smag af egen medicin på bloggen Retsund

 

 

 

 

Lesernes opplevelser:

Legg igjen en kommentar

4 kommentarer

  1. Randi Olsen

    Kjære Vigdis. For en som er forskånet for de lidelser du tar opp i din krimbok: aldri før har jeg lest krim med større interesse, og med større utbytte. Det er en skremmende virkelighet du beskriver, og jeg kan virkelig føle desperasjonen hos dine hovedpersoner ! Boka di er på mange måter stillferdig i all sin dramatikk, selv om meldingene ut er klare og sterke.
    I et miljø av helsearbeidere har vi også vaksinepushere, og jeg håper noen av de vil lese Smak av egen medisin. Det bør åpne noen øyne. Lykke til med videre med boka

    • Vigdis Lysne

      Takk for dine anmeldelse! Det er også godt å møte interesse og forståelse også innenfra helsefagene … Og det gleder meg at mennesker som ikke «vet» disse tingene fra egen kropp også kan oppleve dem i boka.

  2. Lillian Festvåg

    Kjære Vigdis. Takk for at du har ork og tid til å fortsette kampen for disse aller mest utsatte og neglisjerte pasientene, og takk for det grundige og flotte arbeidet du har gjort med å bringe fram kunnskap om vaksiner, følgesykdommer og ME i «Smak av egen medisin.» Jeg leste boka i et stort jafs når jeg endelig kom i gang. Og ja – jeg innrømmer at det var tungt å få begynt. Jeg kjente på stor motstand mot å gå inn i dette feltet igjen, fordi jeg som forsker og fysioterapeut som har engasjert meg i ME-saken, blir så rasende og avmektig av all løgnaktighet og arroganse i medisinske fagmiljøer og offentligheten generelt, når det gjelder disse pasientene. Jeg vet også av personlig erfaring at det koster energi , krefter og karriere å stikke hodet fram og tale makta midt i mot. Derfor var det så flott å følge deg i din sakelige og grundige argumentasjon – hvordan du lot alle sider av debatten slippe fram – og knuste de ulogiske og forvridde argumentene til for eksempel «kropp/hjerne-dysfunksjonalistene» som har forvoldt så mye skade. Jeg tok meg også i å dagdrømme om å få oppleve en debatt om skader etter vaksiner som den du lar utspille seg i beste sendetid på dansk tv. Tenk om……
    I tillegg vil jeg si at jeg sjelden har opplevd å få så litterært gode beskrivelser av sykdom og død. Etter et langt liv i helsevesenet blir jeg ofte pinlig berørt av forfatteres forsøk på å formidle dette. Men ikke du- beskrivelsen av den døde Sonja i kapittel 1 var helt sann. Akkurat sånn er det. Og selvsagt den syke Alice. Veldig bra.
    Denne boka fortjener et stort publikum og jeg skal gjøre mitt beste for å spre den.
    Vennlig hilsen
    Lillian Festvåg

    • Vigdis Lysne

      Takk for gode ord! Ja, jeg forstår at det krever litt pågangsmot å lese denne boka – det rammer litt for nærme hjemme for en del mennesker. Og det har vært tøft å skrive den – mange dager har jeg ønsket meg langt vekk fra den verden jeg skulle gå inn under huden på for å beskrive.

      Jeg har det jo også best med å fokusere på det positive – det jeg kan, i stedet for alt jeg ikke kan… Og i boka er det mange skjebner som er verre enn min, og for å beskrive det realistisk, skulle jeg jo «ta på meg deres mokasiner» og gå i vei i dem.

      Men så varmer det desto mer å høre at jeg har lykkes med mitt forsett: å beskrive den verden mange syke mennesker lever i på en realistisk og litterær måte.