Smak av egen medisin

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rammen for romanen er en krim, men flere av menneskene i boka strir hver på sin måte med sykdom – eller de er pårørende til pasienter med diagnoser som ikke er anerkjente.

Krim-plottet vokser også ut av denne situasjonen: mennesker som ikke får den hjelp de sårt behøver vil kunne reagere på så mange slags måter …

 

Smag af egen medicin og forfatteren: DR.dk  26. mai 2017

Smag af egen medicin Ugebladet 2. mai 2017

Smag af egen medicin på bloggen Retsund

Smag af egen medicin anmeldt i ME-nyt, juli 2017

Smag af egen medicin anmeldt av bokbloggeren Empey, juli 2017

Magasinet Liv og Sjæl med stor artikkel om Smag af egen medicinaugust/september 2017

Smak av egen medisin anmeldt i Sykepleien. Kommentar til anmeldelsen (fra leser)

Smak av egen medisin anmeldt i ME-foreningens nyhetsbrev

Smak av egen medisin anmeldt i Hverdagsnett

 

 

 

 

Lesernes opplevelser:

Legg igjen en kommentar

6 kommentarer

  1. marianne rode

    Hei Vigdis! Då har eg lese boka di. Den rommar mykje og er særs godt skrive! Eit viktig og nødvendig tema som bør gjennomlysast til kvar anledning. Ved dei ulike rollefigurane i boka får ein og ulik vinkling og forståing for kvar kvar enkelt tek sine meiningar og hanldingar frå. Eg sjølv, som og har ME tek meg stadig i å leite etter fasiten….. noko mange av oss kronikarar ubevist gjer. Leitar etter gode råd, nye fagplanar, behandlingar osv. Men mest av alt kjenner eg meg heime i boka di Vigdis fordi eg har møtt og sett arrogansen, eg har kjent på fortvilinga, makteslausa, einsemda og ikkje minst håpet! Håpet om å finne kjelda til forståing, håpet om stadig livsmeistring og håpet om ein dag å bli frisk. Så er eg stolt og glad for at eg takka nei til HPV vaksinering av dotter mi. Til tross for massivt press og purringar frå helsevesenet.

    Takk Vigdis!

    • Vigdis Lysne

      Takk til deg, Marianne, for tilbakemelding!

      Det gjer alltid godt når mine ord har berørt eit anna menneske.

      Og på samme måte som delt sorg er en mindre sorg, kan også delt erfaring med arrogant og nedlatande haldningar kunne gjere det litt lettare å bere. Så føler ein seg ikkje fullt så åleine og liten i verda.

  2. Randi Olsen

    Kjære Vigdis. For en som er forskånet for de lidelser du tar opp i din krimbok: aldri før har jeg lest krim med større interesse, og med større utbytte. Det er en skremmende virkelighet du beskriver, og jeg kan virkelig føle desperasjonen hos dine hovedpersoner ! Boka di er på mange måter stillferdig i all sin dramatikk, selv om meldingene ut er klare og sterke.
    I et miljø av helsearbeidere har vi også vaksinepushere, og jeg håper noen av de vil lese Smak av egen medisin. Det bør åpne noen øyne. Lykke til med videre med boka

    • Vigdis Lysne

      Takk for dine anmeldelse! Det er også godt å møte interesse og forståelse også innenfra helsefagene … Og det gleder meg at mennesker som ikke «vet» disse tingene fra egen kropp også kan oppleve dem i boka.

  3. Lillian Festvåg

    Kjære Vigdis. Takk for at du har ork og tid til å fortsette kampen for disse aller mest utsatte og neglisjerte pasientene, og takk for det grundige og flotte arbeidet du har gjort med å bringe fram kunnskap om vaksiner, følgesykdommer og ME i «Smak av egen medisin.» Jeg leste boka i et stort jafs når jeg endelig kom i gang. Og ja – jeg innrømmer at det var tungt å få begynt. Jeg kjente på stor motstand mot å gå inn i dette feltet igjen, fordi jeg som forsker og fysioterapeut som har engasjert meg i ME-saken, blir så rasende og avmektig av all løgnaktighet og arroganse i medisinske fagmiljøer og offentligheten generelt, når det gjelder disse pasientene. Jeg vet også av personlig erfaring at det koster energi , krefter og karriere å stikke hodet fram og tale makta midt i mot. Derfor var det så flott å følge deg i din sakelige og grundige argumentasjon – hvordan du lot alle sider av debatten slippe fram – og knuste de ulogiske og forvridde argumentene til for eksempel «kropp/hjerne-dysfunksjonalistene» som har forvoldt så mye skade. Jeg tok meg også i å dagdrømme om å få oppleve en debatt om skader etter vaksiner som den du lar utspille seg i beste sendetid på dansk tv. Tenk om……
    I tillegg vil jeg si at jeg sjelden har opplevd å få så litterært gode beskrivelser av sykdom og død. Etter et langt liv i helsevesenet blir jeg ofte pinlig berørt av forfatteres forsøk på å formidle dette. Men ikke du- beskrivelsen av den døde Sonja i kapittel 1 var helt sann. Akkurat sånn er det. Og selvsagt den syke Alice. Veldig bra.
    Denne boka fortjener et stort publikum og jeg skal gjøre mitt beste for å spre den.
    Vennlig hilsen
    Lillian Festvåg

    • Vigdis Lysne

      Takk for gode ord! Ja, jeg forstår at det krever litt pågangsmot å lese denne boka – det rammer litt for nærme hjemme for en del mennesker. Og det har vært tøft å skrive den – mange dager har jeg ønsket meg langt vekk fra den verden jeg skulle gå inn under huden på for å beskrive.

      Jeg har det jo også best med å fokusere på det positive – det jeg kan, i stedet for alt jeg ikke kan… Og i boka er det mange skjebner som er verre enn min, og for å beskrive det realistisk, skulle jeg jo «ta på meg deres mokasiner» og gå i vei i dem.

      Men så varmer det desto mer å høre at jeg har lykkes med mitt forsett: å beskrive den verden mange syke mennesker lever i på en realistisk og litterær måte.