Skrift i sand – om moral og sånn..

glassmaleri 2

Fra Notre Dame i Paris

I dag fulgte jeg med min mann og datter til messe i den katolske kirke i Århus. Jeg gjør det, når de skal dit, selv om jeg ikke er katolikk selv. Jeg vet sant og si ikke hva jeg er, når det kommer til religion. Så foreløpig er jeg med…

Da min datter skulle døpes hadde vi en samtale med biskopen i Tromsø, nå avdøde Gerhard Goebbel. Jeg holdt meg i bakgrunnen, for det domenet der er ikke mitt.

Jeg sa ikke stort, så til slutt spurte biskopen: ja, du er vel kristen? Mitt svar var: jeg møter Gud oftere i skogen enn i kirka.

Det var et svar godt nok for den gode biskopen, som det så ut. Og jeg har levd godt med det selv, også, selv om jeg i mindre grad klarer å gå i skogen nå for tiden.

Gud

Gud. Michelangelo. Fra det sixtinske kapell.

For meg handler ikke religion om ritualer, men noe annet, som jeg er usikker på om jeg kan sette fornuftige ord på.

Men en start er i alle fall at det meste skal tolkes metaforisk – slik er det i alle fall jeg finner mest mening i det som sies. Jeg liker for eksempel fortellingen fra bibelen der Jesus sier de berømte ord: la den som er uten synd kaste den første steinen.

Det som er spesielt interessant er at fortellingen sier at Jesus skriver sitt budskap i sand. Altså har moralen gått et langt skritt videre fra Moselovene, som jo som kjent var hugget i stein.

Budskapet er at moral ikke er en statisk størrelse, med enkle valg, enkle svar. Det er galt å stjele, selvsagt er det det. Men hva hvis man stjeler medisin til et menneske man er glad i, når man ikke har råd til å kjøpe den – er det like galt?

Eller tematikken fra Les Miserables: er det galt å stjele et brød når du er nesten sultet i hjel?

Søren Kierkegaard kalte det overgangen til den annen etikk når man ble et helt menneske, tro mot seg selv – i stedet for å være tro mot regler og dogmer (som hører til den første etikk).

Han var ikke så dum, han Kierkegaard.

Så rinner det meg i hu en grafitti jeg leste (om i en artikkel) for mange år siden:

– Gud er svart!

så hadde noe skrevet, nedenfor:

– klart hun er!

Det oppsummerer vel det meste.

Jeg kunne ønske de skrev mer i sand i Gaza, i disse dager.

Eller skriften på veggen..

 

Legg igjen en kommentar