Se – noen som er annerledes!! Ha! Ha! HA!!

Da vi bodde i Tromsø kjøpte vi en løvblåser til vår store hage. Etter å ha vært en tur i Oslo rundt 1. april, og sett hvor effektivt en sådan kunne hamle opp med store områder dekket med halvråttent løv, fant vi ut at det var det vi trengte. Som tenkt, så gjort, og vi fikk gjort våronn i hagen på en brøkdel av den tiden vi tidligere hadde brukt til å rake, og rake, og rake. Og rake.

Vi var imidlertid ikke forberedt på at naboen knakk sammen av latter da han så min mann bruke utstyret: noe sånt hadde han aldri sett før, følgelig var det fullstendig lattervekkende og idiotisk.. (Snø)fresere skal blåse vekk snø, dette var bare dumt.

Og så lurer man på hvorfor de slår hverandre i hjel på Gaza-stripen, når det åpenbart er så vanskelig å ha romslighet og storsinn – for ikke å snakke om åpenhet – til å se på selv den minste, nye, ting med nysgjerrighet.

Noen måneder senere kom vår amerikanske ansatte på jobb den førte skikkelige snødagen, sammenkrøllet av latter: hun hadde sett en snøfreser i drift, og det var – forstod vi mellom latterhikstene – aldeles utrolig lattervekkende og merkelig. For det var naturligvis løv man skulle blåse av sted med en slik maskin… (Løv)blåsere skal blåse vekk løv, dette var bare dumt.

Nå har vi flyttet fra den landsdelen som fylte vårt erfaringsbibliotek med så mange erfaringer av denne typen. Her i Danmark har vi hatt det mye bedre: det sies at dansker er konfliktsky – noen sier til og med at de er overfladiske. Vår erfaring er uansett at de – som gruppe – oppfører seg langt bedre enn nordmenn (fortsatt som gruppe, og etter min erfaring): hvis det er fordi de er konfliktsky, så gjerne for meg – det er langt å foretrekke for nordlendingens litt for ofte litt for brautende og usympatiske adferd.

HekkSelv er jeg ikke konfliktsky, men jeg hater krangler og uenighet. Forskjellen er at jeg tar en fight hvis det er nødvendig. Som i dag, da jeg hørte en av naboens relativt veloppdragne (vanligvis), relativt hyggelige (vanligvis) gutter sitte (sammen med sitt besøk) på trampolinen like over hekken fra vår hage og gjøre narr av min manns og min datters navn. Med høye stemmer, og gjentatte ganger, så man ikke kunne unngå å høre det – og forstå meningen med det: dere er annerledes!

Slik oppførsel er ubehaglig også for meg, men jeg vil ikke ha noe av at min 13.-årige datter ikke skal kunne oppholde seg alene eller sammen med venner i sitt eget hjem uten å være redd for å bli sjikanert gjennom hekken.

Det er faktisk første gang på 2,5 år her i Danmark at vi har hatt en slik opplevelse, og godt er det: ubehaget vi så altfor ofte opplevde der nord fordi vi var ”annerledes” kom tilbake som en bumerang.

”Vennen” i nabohuset har ikke sine aner fra Skandinavia, det kunne man slå fast ved et kikk gjennom hekken, og uten at han åpnet munnen. Da han faktisk åpnet munnen, ble det klart at navnet hans var vanskelig å uttale for en nordboer. Likevel fant han det altså betimelig å latterliggjøre våre navn, selv om de må betraktes som relativt normale, selv i dansk sammenheng.

Og så lurer man på hvorfor de slår hverandre i hjel på Gaza-stripen, når det åpenbart er så vanskelig å ha romslighet og storsinn – for ikke å snakke om åpenhet – til å se på selv den minste, nye, ting med nysgjerrighet. Jeg vil anbefale alle å prøve – man risikerer nemlig å lære noe nytt..

Og hvis man unngår knekke helt sammen av latteranfall over at folk har annerledes navn, og kanskje til og med snakker på en annen måte enn det man er vant med, kunne man risikere å bli kjent med et hyggelig menneske…

For å sitere Susan i TV-serien Friends (Susan er den nye kjæresten til Ross´s ekskone, Carol): Susan sier seg enig med Ross i ett eller annet, og han ser lettere himmelfallen på henne. Hun sier: ”Don´t look so chocked – I am a nice person…”.

Vel. Det er jeg også. Tro det eller ei.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.