Opplever barn seg utenfor av å spise annerledes?

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

Det er vanskelig når barna behøver annen mat enn den vanlige, og mange er redde for at de kan komme til å føle seg utenfor i venneflokken.

Folk som ser problematikken utenfra, tenderer ofte til å tro at det handler om ”fikse ideer” hos foreldrene – hvis ikke barna har allergier påvist av lege.

Men hva skal foreldre gjøre når barna jo er syke, men ingen gjør noe med det, og ingenting ser ut til å hjelpe? Svaret for de fleste foreldre er at man prøver alt – inklusive kostholdsforandringer – for å prøve å gi den lille et bedre liv.

 

En liten fortelling om… Glutenintoleranse

brødskiverEn jente som den gang var 10 år, hadde kvalme nesten hele tiden, og 30 % fravær fra skolen. Resten av tiden gikk hun på skolen med kvalme, ut fra den uslåelige logikk at man kan jo like gjerne være uvel på skolen som hjemme.

Barneavdelingen var begynt å mumle i skjegget om psykiske problemer – for de fant ingenting fysisk galt. Foreldrene sa da at hvis barnelegen faktisk mente at problemet var psykisk, så fikk de henvise jenta til psykolog – noe måtte jo rent faktisk gjøres. Av en eller grunn fordampet da argumentet om psykiske plager og jente ble i stedet henvist til gastroskopi. Den viste aktivt magesår, og behandling for dette gav noe bedring. Det ble også tatt biopsi for å sjekke for cøliaki.

Foreldrene var gått lei av vanlige leger som ikke hadde mange svar, så de oppsøkte en privatklinikk langt hjemmefra. Der fant man ut at jenta hadde glutenintoleranse, og 3 dager med glutenfri kost resulterte i at ca 80 % av kvalmen var borte. 3 dager etter det igjen kom brevet fra sykehuset. Det slo fast at det var ingen tegn til cøliaki, og barnet kunne følgelig spise vanlig mat.

Det ble aldri gjort tester for glutenintoleranse i det offentlige. Disse koster en del penger, og leger har generelt liten interesse for mat. Jeg har til og med hørt leger si at det spiller ingen rolle hva du spiser for hvilke sykdommer du utvikler. Så vet vi det…

Min tese er at stort sykefravær fra skolen, koblet med psykiatrisering av hennes matintoleranse ville ha gjort henne mer utenfor i vennegjengen enn å spise et annet brød enn sine jevnaldrende.

Poenget her at hvis denne jenta skulle hørt på legene på det offentlige sykehuset, hadde hun fortsatt vært kvalm. Hun hadde fortsatt å være mye borte fra skolen. Kanskje hadde hun begynt hos psykolog for å finne ut hva som gjorde henne så skjør og utilpass at hun ”valgte” å reagere med kvalme på helt alminnelige sosiale situasjoner og belastninger.

Min tese er at stort sykefravær fra skolen, koblet med psykiatrisering av hennes matintoleranse ville ha gjort henne mer utenfor i vennegjengen enn å spise et annet brød enn sine jevnaldrende.

Nå har jenta spist glutenfritt hjemme i 4 år, og kan godt tåle å skeie ut på turer og i fødselsdager. Men ikke hver dag, for så slår ”vindmøllene” seg på, og kvalmen kommer tilbake.

 

En liten historie om… Tarmsykdom og fiberfattig kost

En ung mann med Ulcerøs Kolitt (betennelser i tarmen) fortalte sin lege at han hadde det best på en kost bestående kun av fett, litt kjøtt og fisk og grønn te – for å få C-vitamin. Legen informerte ham om at dette var feil: han kunne ikke ha det bedre på den kosten.

Antagelig følte han seg også litt utenfor i sosiale kontekster, der det å unne seg et lite stykke kake førte veldig galt av sted – med dager hengende på toalettet.

Min tese er at han føler seg langt mindre utenfor nå, enn han ville gjort på normalkost, sittende på do. Også selv om han på julebordet nok har et litt merkelig utvalg på tallerkenen, og selv om han nok får en del spørsmål til nettopp det.

Den unge mannen kunne selvsagt hørt på legen, spist vanlig mat og sittet på do. Antagelig ville det endt med uføretrygd, for han hadde Ulcerøs kolitt i den helt slemme ende. I stedet valgte han å spise det han selv erfarte at tarmen hans kunne tåle. Han tok sivilingeniørutdannelse, og er nå i fullt arbeid.

Min tese er at han føler seg langt mindre utenfor nå, enn han ville gjort på normalkost, sittende på do. Også selv om han på julebordet nok har et litt merkelig utvalg på tallerkenen, og selv om han nok får en del spørsmål til nettopp det. Men jeg tror folk vil si noe slikt som: ja, han er forferdelig merkelig, tynn som en strek, og spiser bare kjøtt etter det jeg har sett. Hvis du får ham til å spise et wienerbrød, så skal jeg ete hatten min! Men han er en hyggelig fyr, og flink i jobben.

Hva tror du kollegene ville sagt hvis han spiste normalkost? Nei, vent: da ville han jo ikke hatt noen kolleger. Han ville kanskje bare kommunisert med gamle skolekamerater fra gymnaset på facebook, og ikke gått på noe julebord over hodet.

Men han ville spist som alle andre…

 

En liten historie om… Adferdsvansker

melkedrikkende_teenagerEn liten jente i min datters barnehage for mange år siden, var ikke så veldig hyggelig å ha med å gjøre. Hun var aggressiv, og fikk jevnlig raserianfall. De prøvde med timeout. De prøvde med belønning og straff. Men ingenting hjalp.

Ikke før de fant ut at jenta ikke tålte melk. Straks man kuttet ut den, skled jenta ubemerket inn i det sosiale miljøet.

Min tese er at jenta følte seg mer utenfor da hun var aggressiv og ”slo” de andre barna fra seg, enn hun er nå som hun må ha en annen julegrøt enn de andre, samt drikke jus i stedet for melk til skolematen.

 

En liten historie om… Ørebetennelser

En liten gutt på 3 år hadde ørebetennelser hele vinteren gjennom. Foreldrene var oppgitt, og dagene for sykt barn var oppbrukt innen utgangen av mars, og det er heller ikke så godt å se på en liten som har det så vondt hele tiden.

Kost uten melk og gluten fikk problemet bort.

Min tese er at gutten føler seg mindre utenfor når han faktisk kan gå i barnehagen, og ikke sitte hjemme med mamma og gråte over smerter i ørene. Også selv om han må spise noe annet enn de andre.

 

En liten historie om… Penger

Foreldre med syke barn lider. De prøver å finne en løsning på problemet, så barna kan ha det godt: sove om natten, spise og leke om dagen, gå i barnehage og skole når det ikke er ferie.

Og det hele har en økonomisk side.

Min tese er at disse barna vil føle seg mer utenfor i gjengen hvis de ikke har råd til noe som helst – altså de dagene de ikke er for syke til å komme seg ut. Mer utenfor enn om de spiser litt annerledes enn de andre.

For hvem skal betale for at mor eller far er hjemme med barn som de har erfaring med blir syke av mat – hvis for eksempel barnehagen nekter å gi dem diett hvis det ikke er legeordinert? Og til det siste: er det noen som noensinne har fått kostholdsråd (de kan bruke til noe) fra en vanlig, offentlig ansatt lege?

Hva hvis dagene for sykt barn er brukt opp lenge før sommerferien: Skal en av foreldrene slutte i jobb for å være hjemme med syke barn hele tiden? Det vil jo uvergelig føre til en nedgang i inntekt, i penger til rådighet for fritidssysler, ferier og sportsutstyr.

Min tese er at disse barna vil føle seg mer utenfor i gjengen hvis de ikke har råd til noe som helst – altså de dagene de ikke er for syke til å komme seg ut. Mer utenfor enn om de spiser litt annerledes enn de andre.

 

En liten historie om… Psyke

Sykdom gjør noe med humøret. Hvis for eksempel gluten får magen til å bli til en sperreballong som slipper ut stank med jevne mellomrom, er det minst to grunner til at vennene forsvinner. For det første føler man seg elendig hele tiden. Den andre grunnen kan du kanskje tenke deg fram til selv..

Min tese er at man vil føle seg mindre utenfor hvis man er så frisk som mulig. Også om man spiser annen mat enn de andre. Det å få venner, å høre til i en gruppe, handler mindre om hva man har i glasset og under servelaten, enn om hvordan man er sammen med andre. Og hvis man er uvel og føler seg elendig det meste av tiden blir man vel ikke akkurat en vennemagnet, gjør man vel?

 

Barn er fleksible

Barn er faktisk temmelig fleksible, hvis vi gir dem en fornuftig forklaring på hva som skjer. Hvis vi sier:

  • Daniel tåler ikke gulrøtter, eller
  • Sofie blir syk av melk, eller
  • Espen får vondt i magen av vanlig brød

så gir det helt umiddelbar mening for barna. Jeg har ingen tro på at det å måtte spise annerledes enn de andre er et stort traume for barn hvis de får en forklaring på hvorfor. Det er mange ting i voksenverdenen som ikke umiddelbart gir mening for barn, så det er de vant til..

 

Prøv ut maten – gi barnet egne erfaringer

Hvis barnet ikke er allergisk, kan man også la det prøve den forbudte maten av og til. Hvis man spiser det man tåler over lang tid skjer nemlig det at man tydelig kan merke det når man spiser noe man ikke skal ha. Vår datter tåler melk dårlig, men hadde som liten alltid lyst på julegrøten i skole og barnhage. Så det fikk hun – det er tross alt ikke jul hver uke. Til slutt identifiserte hun det selv: mamma, jeg blir alltid kvalm av julegrøt!? Så nå spiser vi kun vår egen. Den er like god, og helt uten kvalme, diarre og andre lite velkomne gjester. Den andre lager smaker ikke like godt, etter at erfaringen koblet den med ubehag. Og den frister derfor heller ikke lengre.

Det andre som gjerne skjer når man spiser det man kan tåle over lengre tid, er at man gradvis får bedre toleranse også for den maten man egentlig ikke skal ha. Så man kan skeie ut i fødselsdager etc. – uten å bli dårlig.

Og det er jo rent faktisk verdt litt innsats på kjøkkenet, er det ikke?

Det viktigste poenget er likevel: riktig ernæring er ikke det samme for alle. Det kommer an på hva du tåler og hva som gjør deg syk.

Fikse ideer?

Hvis diettene barna får rent faktisk er snakk om fikse ideer, der barna blir dårlig av den maten de får, slik det beskrives i dette hjertesukket fra en dagmamma i Danmark – så er det jo en sak for barnevernet. Barn behøver riktig ernæring for å vokse.

Min tese er at man vil føle seg mindre utenfor hvis man er så frisk som mulig.

Problemet er at den mat som serveres på skoler og SFO ofte ikke kan kalles riktig ernæring: pose-tomatsuppe med makaroni, pannekaker, corn flakes, ostesmørbrød av fint brød, kneip-brød med brunost eller syltetøy. Dette er ikke mat å vokse på. Men dette er den ”normale” maten normale barn spiser. I alle fall er det dette vårt barn har fått servert i det offentlige.

Noen barn tåler det ikke og blir syke. Riktig ernæring er nemlig ikke det samme for alle. Det kommer an på hva du tåler og hva som gjør deg syk.

 

 

Legg igjen en kommentar