Møter med mannen med ljåen

Her en dag fikk jeg spørsmålet fra en som har lest bloggen min: hvordan kunne du arbeide så mye når du var så syk?

Svaret er for det første at jeg var mye sykemeldt. Men på langt nær nok: jeg arbeidet langt, langt mer enn jeg burde. – og jeg brukte all tilgjengelig energi på å klare å jobbe. Jeg hadde et sterkt behov for å gjøre et arbeid, høre til et sted, være til nytte for noen.

Mannen med ljåen. Kullstifttegning av Bruno Aamo

Mannen med ljåen. Kullstifttegning av Bruno Aamo

I tillegg var jeg livredd for hva som kom til å skje hvis trygdekontoret fikk klørne i meg – jeg hadde ingen diagnose, følgelig var jeg frisk i systemets øyne. Først da jeg fikk en diagnose, turde jeg være syk. Da hadde jeg vært det i 21 år..

Jeg hørte mine kolleger snakke om at de hadde gjort noe før seinvakt. Eller på ettermiddag, etter jobb. Eller til og med etter nattevakt. De hadde kanskje vært oppe på Langeland og sola seg. Eller på handletur med innlagt kafébesøk med venninner. Eller gått på ski. Eller vaska huset. Eller, eller.

Jeg gjorde aldri slikt: hvis jeg skulle holde til en seinvakt med påfølgende tidligvakt så sov jeg så lenge jeg kunne for å rekke å lufte hunden og spise før vaktabegynte kl 14.30. Ofte var det likevel, selv etter 10-12 timers søvn som å forsøke å slite seg ut av en narkose – ved hjelp av ren vilje og ingenting annet.

Jeg pleide å si at når jeg møtte mannen med ljåen, så hilste jeg på ham som en gammel kjenning, før jeg gikk forbi. For jeg følte meg så inn i margen utmattet at det var som å vandre inn og ut av dødens forgård på daglig basis.

Etter tidligvakt var det rett på sofaen, og der ble jeg i 2-3 timer, før jeg lufta hunden og laga middag. Så i seng.

Husvask og handling ble gjort på fridager og i helger.

Hvis jeg skulle noe ekstra, for eksempel reise bort en helg, måtte jeg sørge for å ha fri på mandag for å ta meg inn.

Og selv med alle disse forholdsregler, alle sykemeldingene og all tiden i sengen, var jeg konstant så trett at det er umulig å beskrive på en måte som gjør det forståelig for en som aldri har vært der.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.