Mange ulike symptomer: suspekt eller helt etter boka?

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

For å foregripe argumentasjonen: svaret på spørsmålet i overskrifta er: det kommer an på boka…

Innen for vestlig medisin ser det ut til at det å ha mange ulike symptomer er noe suspekt, som peker mot at årsaken er ”psykisk” – eller at man mer eller mindre blir mistenkt for å ”finne på” beskrivelsen man kommer med av sykdommen sin. Hvis man for eksempel har symptomer fra magen, sammen med søvnproblemer, så er det plutselig lite troverdig. Det samme gjelder nesten uansett kombinasjon: du bør helst oppsøke legen med ett veldefinert problem, hvis du ikke vil risikere å bli oppfattet som en sykdomsfantast av et eller annet slag.

Funksjonelle lidelser..?

I Danmark mener mange leger at slike pasienter lider av det som kalles funksjonelle lidelser. Så ulike diagnoser som whiplash, bekkenløsning, tinnitus og irritabel tarm (faktisk hele 22 ulike diagnoser) plasseres i denne sekkediagnosen. Teorien er at siden noen av symptomene er de samme, dreier det seg egentlig om en tilstand. Dette er ikke en egentlig sykdom, men noe som er gått galt i hodet på pasienten. ”Behandlingen” er kognitiv terapi, mindfullness og selvsagt trening – svaret på alle ting her i vesten.

Blant de leger som gjerne plasserer alt de ikke forstår med en gang i gruppen funksjonelle lidelser er det vanlig å arbeide etter TERM-modellen. Dette innbefatter at man ikke skal utrede pasientens fysiske symptomer, eller gi behandling for disse, for de finnes jo allikevel bare i pasientens hode, og fokus på dette vil følgelig forverre hele situasjonen.

Tenker disse legene.

Hvis det er dekning for å bruke begrepet ”tenke” i denne sammenhengen, ved nærmere ettertanke (sic), blir jeg litt usikker på akkurat det..

Uansett er resultatet at pasienten sitter der, alene, med ansvar for sine problemer selv. Det er mange ting å si om dette, og de fleste skal jeg la ligge her.

En annen tilnærming – som forklarer det hele

kinesisk_mannPoenget i denne sammenheng et at det finnes en annen bok enn den vestlig medisin bruker, nemlig kinesisk medisin, der akupunktur utgjør en viktig del. Innenfor kinesisk medisin er en del av de symptombildene pasienter med ”sammensatte lidelser” presenterer helt logiske og dagligdagse.

Eksempel: en pasient gikk til meg for å få hjelp for sin angstlidelse. (I parentes bemerket: akupunktur har gode resultater for lette psykiske lidelser som depresjon, angst, søvnløshet etc). I det innledende intervjuet kommer det frem at pasienten har relativt store premenstruelle plager: hun blir utspilt i magen, lette smerter, irritabilitet. Så jeg sier: og i disse periodene er angsten din verre, også, ikke sant? Pasienten sier: JA! Det har jeg å prøvd å si til legen min, og hun sier det går ikke an!

Nei, jasså da.

For det første: Hvor var legen i timene med vitenskapsteori? Alternativt: Har man i det hele tatt vitenskapsteori på legestudiet? Man kan ikke slå fast med sikkerhet at ulike tilstander i kroppen ikke kan ha noen sammenheng. Det man eventuelt vet, er om en slik sammenheng er påvist.

Ennå.

For det andre: hvem tror legen at hun er, når hun avskriver en pasients opplevelse på denne måten? En voksen dame med en masse livserfaring forteller hva hun opplever skjer i hennes egen kropp, og hun blir irettesatt av denne gud-legen, som sier henne at det ikke går an – at hun føler feil. Hva er dette for noe??

Arroganse, det er hva det er.

Som kjent er det de som tror de har funnet alle svarene som egentlig forstår minst..

For det tredje: stakkars lille lege – hva har hun fått med seg fra universitetet hvis hun ikke engang vet at hormonene hos en kvinne svinger gjennom syklusen, og at angst kan påvirkes av hormoner. Det kunne jo faktisk forklare mye av det, selv om mitt fag viser en bredere sammenheng.

Eksempel 2: pasient med smerter over hele kroppen etter mangeårig stell av (nå død) handikappet datter. Legen sier det er psykisk, det hele, for hun har jo levd under så mye stress. Og det ha hun jo. Men kroppen hennes har også levd under store påkjenninger, mye stress, og hele situasjonen har gjort henne hyperfølsom for mange ting. Det skal lite til for å ”sette i gang” stress reaksjonene i kroppen, så det føles som det kryper maur på størrelse med marsvin under huden. Noen myggstikk er nok til å ødelegge nattesøvnen i mange dager, fordi denne lille, ekstra påkjenningen får systemet til ”å gå bananas”: stresshormoner pøses ut og roen er vekk.

Legen sier det er psykisk. Man får ikke problemer med å sovne av 8 myggstikk, selv om de er noe opphovnet. Sånn er det, for legen har gått mange år på universitetet og vet dermed alt om alle andres kropper…

Mine to argumenter fra eksempelet over, kan med fordel resirkuleres på dette – og de fleste andre lignede historier..

Teoribakgrunn

Vel. Innenfor kinesisk medisin kan man forklare dette innenfor de rammene faget setter – helt uten krumspring av noe slag. Kinesisk medisin ble utviket for ca 2500 år siden i en tid der man ikke kjente til bakterier og virus, og man obduserte ikke mennesker. Teoriene er bygget på de ting man som lege kan  

– se, så som:

  • hvordan er huden til pasienten: bleik? Rødmusset? Eller bare røde kinnbein? Etc.
  • hvordan sitter pasienten: urolig, som en ”sekk”, stille?
  • hvordan ser tungen ut?
  • og så videre: mimikk, gange, temperament/utstrålign etc.

 – føle, så som

  • hvordan er pulsen?
  • er huden kald eller varm? Klam eller tørr?
  • etc

 – høre fra pasientens munn, så som:

  • hvordan fungerer magen? Diarre, forstoppelse, vekslende?
  • fryser man lett eller er man for varm?
  • hvordan er humøret?
  • han man varme føtter om kvelden? Kalde føtter og/eller hender?
  • hvordan er menstruasjonen?
  • har man smerter over korsrygg/knær? Kuldefølelse i samme områder?

Ut fra det man finner ut, ser man hvilke organgrupper som er involvert, og plutselig er det ikke det minste merkelig at astma ofte følges av diarre (dette vet astmapasientene, men legene sier ”sammenhengene” er tilfeldigheter..), eller at når man har innsovningsvansker (men ikke problemer med å bli sovende), så vil dette ofte kunne opptre med samtidige symptomer som sløret syn og svimmelhet.

Klinikk

Klinikkrommet vårt. Med plansjene over triggerpunkter.

En god akupunktør (utdanning og kompetanse varierer mye, og noen i denne gruppen kan dessverre best karakteriseres som uvitende sjarlataner – så finn en med grundige kunnskaper!) kan derfor ofte hjelpe pasienter med såkalt sammensatte lidelser til en bedre hverdag, og noen ganger er effekten intet mindre enn frapperende.

I Tromsø hadde jeg en gammel dame som pasient – hun hadde mange operasjoner bak seg, og blant annet et kunstig urinrør fra blæren til nyrene. Hennes hovedproblem var magen. Hun kunne komme ”krekende”, bleik og utilpass, satt sammenrullet på en stol på venterommet, behøvde hjelp til å komme seg opp på den litt høye benken. Etter behandling (oppløsning av muskler med triggerpunktakupunktur og klassisk kinesisk akupunktur for magen og det andre som følger med) kunne hun si: nå skal jeg bort på kjøpesenteret og handle!

Akupunktur virker utmerket på tilstander der kroppen selv innehar mye av det som skal til for å bli bedre, der det ikke er nødvendig med tilførsel av noe utenfra. Så for eksempel ved bakterielle infeksjoner, tarmbakterier i ulage, etc, er ikke dette nok. Da skal det skal man heller bruke vestlig medisin, eller en kombinasjon. Ofte kan akupunktur tilføre noe positivt til pasienten, men ikke alltid – det skal også en seriøs akupunktør kunne si noe om, ikke bare påstå han kan fikse alt…

Et åpent sinn er nyttig til så mangt

Tilbake til eksemplene, over: med en smule taktfølelse, empati og normaljustert selvbilde, kunne legen i eksemplene over for eksempel ha svart: sier du det, det har jeg ikke hørt om før, og jeg ser ikke hvordan det skal kunne være noen sammenheng. Men det er interessant å høre om dine erfaringer. Hvis legen så hadde arkivert denne informasjonen under fanen:

  •  ”Merkelige ting jeg ikke ser helt sammenhengen mellom – skal tro om jeg finner flere?”

i stedet for under fanen:

  • ”tull!!!”

så kunne hun faktisk risikere å utvide sitt erfaringsgrunnlag… Det er utrolig for en kunnskap pasienter sitter inne med – de går rundt med syke kropper dag ut og dag inn i år etter år. For en erfaring leger kunne opparbeidet seg hvis de hørte på disse menneskene som stadig kommer til kontoret og forstyrrer dem i arbeidet…

Legg igjen en kommentar