Kule ferier..?

En definisjon på en sunn mental helse er at man er i stand til å gjenkjenne og uttrykke alle de menneskelige følelsene – det som også kalles grunnfølelsene:

  • Karlsøy: ikke kul, men fantastisk ferie: Bilde tatt av Bruno Aamo

    Karlsøy: ikke kul, men fantastisk ferie: Bilde tatt av Bruno Aamo

    glede/velbehag

  • interesse/iver
  • ømhet/hengivenhet
  • frykt/redsel/angst
  • sinne/raseri
  • skam/ydmykelse
  • tristhet/fortvilelse
  • misunnelse/sjalusi
  • skyldfølelse

(etter den norske psykologen Jon Monsen)

Noen av disse kan være skremmende bekjentskaper, og barnet vil trenge noen sammen med seg som ikke er redd for dem. Misunnelse er en slik følelse som kan være vanskelig å takle alene. Og det er klart at man noen ganger kan føle misunnelse når de andre har noe man selv ikke kan få: dyre ferier, nyere computer, finere klær. Det er OK, som følelse betraktet, og vi må alle sammen finne en måte å romme den på. Vi må finne en måte å glede oss over det vi har som er bra i vårt eget liv, selv om det finnes andre i nærheten som har – og kan – så mye mer.

Cuba: kul - og fantastisk ferie

Cuba: kul – og fantastisk ferie. Bilde tatt av Bruno Aamo

For øvrig er det med ferie som med alle andre ting: hva som er kult bestemmes mer av hvem som gjør hva enn av hvor mye ting koster: det er de kule som bestemmer hva som er kult. Da vi hadde vært på Cuba og kom hjem med en masse fantastiske opplevelser i minnebanken, hadde to av min datters klassekameratene vært på campingtur i Boden (i Nord-Sverige), og det ble dermed ranket som den beste ferien i klassen, det året… min datter følte seg litt snytt, for hun hadde jo ikke fått oppleve dette storslagne Boden…

Og da hennes 6. klasse fikk spørsmålet om hvor de aller helst ville dra, og hun ønsket seg til Louvre for å se Mona Lisa, ble dette latterliggjort av en av guttene i klassen – som selv ønsket seg til Liverpool for å se fotball. For det var både viktigere og mer høyverdig enn å kikke på et gammelt muggent maleri i Paris – for ham. Han hadde åpenbart ikke lært at det som er viktig og riktig for meg er ikke nødvendigvis det viktige og riktige for alle andre.

Og her ligger kanskje løsningen: vi må lære barna at vi alle er forskjellige, gjør ulike prioriteringer, ønsker oss ulike ferier, eller har mulighet til ulike ferier. Noen er flinkere i matematikk, andre i gym. Men vi er alle mennesker, og per se like mye verdt, vi er likeverdige.

Etter min mening finnes det bare én måte å bli kvitt disse problemene på, og det er å akseptere hverandres valg, og lære barna det samme. Det går over min forstand hvordan noen kan holde ut en ferie i campingvogn i Skibotn (utenfor Tromsø), men jeg kjenner mange som liker det godt, og det aksepterer jeg. På samme måte som jeg forventer at selv om min kollega med en lett uforstående mine spør: gjorde du det frivillig? når jeg entusiastisk forteller om min temareise i Hellas i sommerferien – at han likevel respekterer mitt valg, og kanskje også spar fram litt høflig nysgjerrighet for å la meg fortelle litt, selv om han aldri kunne tenke seg å gjøre det samme.

Karlsøy: ikke kul, men fantastisk ferie: Bilde tatt av Bruno Aamo

Karlsøy: ikke kul, men fantastisk ferie: Bilde tatt av Bruno Aamo

Min datter har vært i mer enn 10 land på ferie, og vi har bodd et halvt år i utlandet. En av hennes beste ferieminner er ikke desto mindre en telt-tur på Karlsøy i Troms, med midnatt-sol, mat på primus, iskaldt Nordishav å vasse i – og masse tid til å spille kort og klappe geiter.

Det er ikke en klisjé at det enkleste ofte er det beste.

Og vi må prøve å unngå den fellen som man noen ganger kan lure på om norsk skole har gått i for lenge siden og fortsatt befinner seg i: hvis vi ikke kan gjøre alle like flinke, kan vi i alle fall prøve å gjøre alle like dumme. Oversatt til ferie-problematikken: vi kan ikke nekte alle dyre ferier fordi noen ikke har råd.

 

Litteratur:

Monsen, J., Ødegård, P., Melgård, T. (1986)

”Vitalitet og psykiske forstyrrelser belyst ved begrepene ”opplevelsesevne” og ”ekspressivitet”. Om følelsene som grunnlag for refleksjon og bevissthet”. i Tidskrift for Norsk Psykologforening nr. 5. (Vol. 23: s. 285-294).

(Dette er – i parantes bemerket – en fantastisk informativ og opplysende artikkel som etter min menning aldri går ut på dato. Så: løp og les – biblioteket har den sikkert fortsatt, dypt i sine støvete gjemmer..)

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.