Kroppen – bare en beholder…?

Per Fugelli roper igjen opp mot helsehysteriet, og det er lett å være enig med ham langt på vei. Men første setning i artikkelen lyder: kroppen er bare en beholder. Og der må jeg melde pass. For det stemmer bare ikke med min livserfaring som pasient, eller mine mange år som sykepleier og senere som smertebehandler.

Min første tanke da jeg leste det var: «jammen så fint – bare en beholder. Kan jeg få en ny

Men hvis jeg skal si noe seriøst om saken så er det jo at dette er det rene nonsens for alle dem som har en ”beholder” som ikke virker særlig bra.

Når kroppsbeholderen lager problemer hele tiden: man har kvalme, svimmelhet, smerter alltid – da er det ikke særlig enkelt å ignorere dette og leve uavhengig av det. Når selv det minste husarbeid er en tindebestigning og det å få klær på er en oppgave som skal planlegges i detalj for å ha mulighet for suksessfull utgang – da er ikke kroppen ”bare en beholder”.

Jeg skulle gitt mye for å kunne sende mitt – egentlig helt utmerkede – hode på utflukt med en annen beholder som ikke gjør så inne i helvete mye vesen av seg, hele tiden…

Når alt oppleves gjennom en tåke av plagsomme symptomer – på tross av smerter og andre ubehageligheter. Ikke bare en gang i blant, men alltid: i alle familieselskaper og fødselsdager, på alle ferieturer, på alle kinobesøk, teaterforestillinger og konserter sitter man og klorer seg fast i setet for å holde ut og prøve å få med noe som gir innhold i livet, mens det egentlig er for seint på kvelden, var for langt å gå, for lenge å stå før vi slapp inn, for mye lyd, for mye parfyme i rommet… Dagen er over, man henger med på tross av, ikke på grunn av.

Jeg skulle gitt mye for å kunne sende mitt – egentlig helt utmerkede – hode på utflukt med en annen beholder som ikke gjør så inne i helvete mye vesen av seg, hele tiden… Hvis Fuggeli eller noen andre kan fortelle meg hvordan, tas innspill imot med takk. Men bare så det er sagt: jeg har alt prøvd det meste, og har på den måten klart å få til en noenlunde liv i min kondemneringstruede ”beholder”. Så jeg klager ikke. Ikke egentlig. Ikke nå lenger. For nå har jeg et liv.

Skoleboller

Eksempel på deilig gluten….

Men jeg kan opplyse om at for å oppnå dette livet jeg nå har en levverdig flik av, har veien blant annet gått via bevissthet omkring mat. Ut med gluten, og det meste av laktosen. Og en hel del andre forholdsregler ingen har lyst til å høre om. Det har gjort at jeg nå kan si at jeg lever – ikke bare eksisterer. Det er sikkert mange mennesker som er sykelig opptatt av mat, nærmest som et motefenomen.

Men for alle oss som har vært syke gjennom år vokser interessen for mat ut fra ren nød: man har et bedritent liv, og det vil man gjerne forandre på. Hvis det å ikke spise vanlig brød hjelper, ja så gjør man det.

Hvis det å spise glutenfritt er et motelune, går det fort over – det er for besværlig å holde på med hvis det kun er en fiks ide. Men hvis du opplever at livskvaliteten stiger et hakk eller to om gluten kuttes ut, så er alt styret det medfører et lite offer. Og hvis du opplever at plagene omvendt baller på seg når du unner deg et stykke kake eller hvitløksbrød – ja da lar du den ”godbiten” passere uten problemer.

For om det er så at kroppen bare er et hylster, en beholder, så er det i alle fall en beholder som reagerer på omgivelsene. Det burde snart også Fugelli ha fått med seg.

 

 

Legg igjen en kommentar til Vigdis Lysne Cancel Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

4 kommentarer

  1. Kroppen er bærer av levd liv og den subjektive kroppen er derfor viktig, mener jeg.
    Oppfatter at Fuggeli er mer opptatt av den objektive «helbiologiske» kroppen, i sin kritikk. Kanskje en ide å koble det han ellers skriver, til den opplevende kroppen?

    • Vigdis Lysne

      Som sagt – jeg er enig i mye av det Fugelli sier – men at «kroppen bare er en beholder», det gir simpelthen ikke mening. Og litt mer nyanse ville jeg forvente av en så erfaren mann.

  2. Per Fugelli har jo noen gode poenger, da, dette med birkebeinerhysteriet, f.eks. , der middelaldrende menn (særlig) og kvinner trener og investerer i sportsutstyr som om de var unge toppidrettsutøvere som forbereder seg til OL. Fint med et korrektiv i så måte. Helse – og livet – dreier seg om mer enn å ha lav puls og klare å løpe x antall kilometer pr uke. Men på den annen side kan mange helsemessige fordeler oppnås gjennom ganske små endringer i livet, der man f.eks. kutter ut sukker, brød og poteter, og kanskje trener intervall 20 minutter 3 ganger i uken. Ikke akkurat ekstremt, men gir en klar gevinst. (Jeg skriver om slike ting på http://www.brunosbouteille.com/ ). Ellers lurer jeg virkelig på hva skags menneskesyn som ligger bak denne «kroppen er en beholder»-ideen. Hva er det denne «beholderen» inneholder… som kanskje er det menneskelige?

    • Vigdis Lysne

      Enig i at treningshysteri ikke er sunt for noe som helst, og at små endringer kan føre langt av sted i positiv lei.. Og jeg deler din undring mtp menneskesynet her: høres jo ut som en parodi på («gode») gamle Descartes…