Kan du ikke unne deg – et lite stykke kake?

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

SkolebollerJeg kjenner en ung mann som har Ulcerøs colitt. Han har funnet frem til en diett som han fungerer noen lunde på, med kjøtt og fisk, fett og litt grønnsaker. C-vitamin får han fra grønn te. Det høres jo litt kjedelig ut, men hvis man har sett en Morbus Chron, eller Ulcerøs colitt-pasient i sving, så forstår man hvorfor han velger å holde seg på den smale sti når har funnet en diett som hjelper. For ikke å si: hvis du har kjent lukten på badeværelset til en slik pasient i en dårlig fase, eller prøvd å hele den såre huden.. ja, du kan kanskje forestille deg hvor… da forstår du hvorfor han ikke spiser noe som kan sette det der i gang:

  • Du kan tenke deg den verste feiremagen du noensinne har opplevd eller vært vitne til, ganget med 10 både i intensitet og varighet. Minst!

Når min unge venn sier han fungerer noenlunde på sin diett, betyr det at de fleste av ukens dager tilbringes på et annet sted enn sittende på toalettet mesteparten av dagen. Han kan for eksempel komme seg på skolen. Eller på kino. Eller få gjort noe lekser – utenfor badet.

Dette er ikke en situasjon man lett kan komme til å misunne noen, altså.

Men den unge mannen forteller at han stadig får spørsmål om han ikke skal unne seg litt kake (for eksempel) når det er selskap. Det folk ikke forstår er at han da samtidig ”unner seg” en liten uke på toalettet, med det vi på lærdalsdialekt kaller rennedreta (for uinnvidde: tynn diarre, rennende avføring).

Så hva med denne varianten: vi unner hverandre respekt for de valg vi gjør (også) når det gjelder mat.

Folk klarer rett og slett ikke ta inn over seg hvor følsomme noen mennesker er for mat.

Og det kan jeg jo på ett vis godt forstå: det er ikke lett å forstå andres liv.

Men likevel er det noe respektløst, mange ganger, i at man ikke helt tror på folks matinntoleranser. Det virker som noen mennesker tror det er en motesak å ikke spise gluten, eller ikke kunne få for mye melk.

Men tro meg – det er ikke bare den det gjelder som kan komme til å angre hvis du overtaler en som er glutenintolerant til å ta bare littegran brød – det er jo så godt. Hos de fleste setter det i gang vindmaskinen, det kan gå hurtig, og odøren er sjelden av roser, for å si det slik.

Så hva med denne varianten: vi unner hverandre respekt for de valg vi gjør (også) når det gjelder mat.

Som regel har folk en god grunn for de valg de legger en masse energi i å gjennomføre. Å leve glutenfritt er for eksempel såpass besværlig at det er noe som fort går i glemmeboka hvis det kun er en fiks ide, en motesak.

Det hører likevel med til historien at den unge mannens lege mener at hans erfaringer bare er tull og tøys: han lbir slett ikke vedre av den type kost han spiser, og han burde spise mer fiber, for det er nemlig det sunneste.. Her er en kommentar til denslags leger

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

5 kommentarer

  1. Pingback: VigdisVivenda – Føler børn sig udenfor ved at spise anderledes?

  2. Pingback: VigdisVivenda – Opplever barn seg utenfor av å spise annerledes?

  3. Jeg tror ikke det handler om ond vilje når folk nøder til å bare smake litt, jeg tror folk forestiller seg at avholdenheten er noe man gjør av grunner som er ubetydelige, som når tilsynelatende halve befolkningen går på lavkarbo «fordi det skal være så bra». Jeg tror at folk ikke skjønner alvorligheten av «å smake litt».

    Godt og opplysende innlegg fra deg!

    • Vigdis Lysne

      Enig – uvitenhet handler som regel om det: manglende kunnskap. Ikke om ondskap. Det er da også en trøst.. Selv er jeg ellers så heldig at jeg kan tillate meg litt av og til uten at systemet går fullstendig bananas. Så det gjør at jeg kan holde saken privat og slipper unna det meste av maset.. Det er faktisk en stor lette i hverdagen.