Kan alle være unike?

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

unik, shutterstock_241741813Man kan hevde at hvis man sier at alle er spesielle så er det det samme som at ingen er det.. Alle kan ikke være unik, det er jo logisk. Eller? Jeg er ikke så sikker.

Jeg tror de aller fleste har mulighet til å være unik – til å leve et unikt liv – på en eller annen måte, på ett eller annet plan. Poenget er hvilken målestokk man velger.

Selvsagt vil de fleste mennesker ende opp i helt alminnelige jobber med alminnelige eller til og med litt dårlig lønn.

Selvsagt kan ikke alle være bedre enn de andre. Alle kan ikke tjene mest. Alle kan ikke ha de fineste husene – det går bare ikke opp.

Alle kan ikke være best i en eller annen idrett.

Men man kan være unik, likevel. Man må bare finne en arena der man er det. For eksempel i de nære relasjonene: mor og far er unike i den rollen (på godt og ondt). Og barna.

Jeg tror man blir lykkelig av å gjøre det beste ut av de mulighetene og det – unike – livet man har.

Kanskje kan man være fotball-, danse- eller karatetrener – også selv om man ikke er the top of the pops..?

Eller kanskje man kan lære bort en håndarbeidsteknikk.

Eller man kan gjøre litt ekstra på arbeidsplassen – ta med kake på en vanlig tirsdag, for eksempel.

Jeg tror det ligger mange, mange muligheter i en vanlig hverdag til å være et unikt menneske.

Og jeg tror at man blir langt lykkeligere hvis man ser etter disse mulighetene, i stedet for å forsøke å være unik i den store målestokken – den der man halser etter mer, mer, mer: flere penger, nyere biler, større hus. For jeg tror nemlig ikke man blir mer lykkelig av det.

Jeg tror man blir lykkelig av å gjøre det beste ut av de mulighetene og det – unike – livet man har.

 

 

 

Legg igjen en kommentar