Jul: ensom alene eller sammen med andre?

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

Peiskos, shutterstock_233215231Julen nærmer seg, og spørsmålet om hvor og med hvem man skal feire den, dukker igjen og igjen opp i den daglige smalltalken.

Noen forteller med stjerner i øynene om at de skal hjem til mor, eller få barn og barnebarn på besøk.

Andre sukker og sier de (igjen) skal være sammen med sin bror – og drittungene hans. De raser omkring og er temmelig grenseløse til vanlig, og med julens påfyll av sukkerholdig drikke og digg, samt spenningen omkring gaver – og der tettheten av arrangementer får turboen i gang, tar de helt av.

Noen henviser til at mor gleder seg sånn til at vi skal være sammen, alle. Men hvem blir det hyggelig for? Ikke meg!

For en god del år siden tenkte jeg på at valget til jul står mellom å være ensom alene eller sammen med andre. 

Det er kanskje en svigerinne som klager på maten: den som er der, at den ikke er som den burde, og den som ikke er der: for den er akkurat det som får henne i julestemning. Det kan være en som sitter mutt i et hjørne det meste av kvelden. Eller en som bare må fremheve egne fortrinn, ting og opplevelse hele tiden, så det er vanskelig å unngå å føle på den mindreverdighetsfølelsen som siver ut sammen med ordene, og legger seg som en usynlig eim over det hele. Omtrent som en sur fjert.

For en god del år siden tenkte jeg på at valget til jul står mellom å være ensom alene eller sammen med andre.

Noen få er heldige nok til ikke å ha det slik. Og jeg er glad for å kunne si at jeg er en av dem. I dag er jeg det.

Jeg har innsett at jeg liker meg aller best i små grupper, og ser fram til en stor julefeiring i min lille flokk. Der er jeg ikke verken alene eller ensom.

Jeg føler meg heldig. Veldig heldig.

Gjennom året som gikk har det vært andre små sammenkomster i mindre forsamlinger. Og jeg vet om flere som kommer.

Heldig. Visst.

Legg igjen en kommentar