Ikke særlig smart, her nei.

Van Gogh

Vincent van Gogh. Skar av seg et øre. Hadde ikke smarttelefon.

Før i tiden var det et dårlig tegn når folk snakket inneforstått med stemmer bare de selv kunne høre. Hvis vi for eksempel møtte noen på veien som så stivt foran seg, mens de snakket ut i luften i det de passerte oss, så tok vi det gjerne som et signal om at vi skulle passe våre egne saker.

Nå for tiden ser man dette langt oftere, og de fleste som gjør slike ting, har en tråd i øret, der de hører stemmen til et annet menneske – ikke stemmer de hører utelukkende inne i sitt eget hode.

Forleden fikk fenomenet imidlertid en ny dreining, da en venn begynte å snakke med klokka si. Bare sådan der: sittende i sofaen, førte han en – riktignok kort – samtale med klokka si. Men likevel. Jeg vet ikke om det ble mer eller mindre foruroligende da klokka svarte.

Forsiktig utspørring frambrakte informasjon om at det var en smart-klokke.

Snart er det vel bare oss som ikke er særlig smarte.. Vi tar jo fortsatt bilder med kameraet, og ringer med telefonen, og steiker maten i komfyren…

Nei, særlig smart, er vi visst ikke..

Legg igjen en kommentar