Hold deg unna mennesker som psyker deg ut: Hva kan hjelpe? leksjon 5

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

Dette er et råd som vel passer for alle mennesker, i alle livssituasjoner: det vil alltid vrimle av mennesker som tror det vet best, og som mener de også vet hva du har bruk for – helt uavhengig av om du har andre erfaringer.

Hvis du har ett eneste menneske i din nærhet som virkelig forstår hva du sliter med, som støtter deg og aksepterer deg som du er – da har du mer enn mange noen gang opplever å ha.

Ikke bruk energi på å forklare gud og hver mann alt mulig: gi det en sjanse, men hvis du merker at du ikke når fram – spar pusten din, la det fare.

En del mennesker simpelthen nekter å ta inn over seg at energisvikt er noe annet enn den tretthet man som frisk kan oppleve. De kan for eksempel – gjerne med harmdirrende stemme – fortelle deg at ”jeg hadde 39 i feber ved inngangen til påsken, men siden jeg hadde lovet barna å dra på tur, kjøret jeg likevel 4 timer til hytta. Jeg måtte støtte meg til bilen da jeg steg ut, for ikke å falle. Du burde prøve noe slikt av og til, i stedet for å syte over hvor trett du er hele tiden. Vi andre er trette også, men vi tar oss sammen og står på!”

Det er ingen vits i fortelle en slik person at du faktisk støttet deg til bilen for ikke å falle når du har vært passasjer på en litt lengre kjøretur, selv på en god dag. Og selvsagt alltid når du har kjørt selv – selv korte strekninger. Det har ingen hensikt å si at det for deg er like mye slit hver dag, i lange perioder, og de fleste dager i de fleste uker. Det er ingen vits, for når man ikke vil forstå, så forstår man heller ikke.

Jeg prøvde på et tidspunkt å forklare en relativt nærstående person at jeg nå var blitt mye verre, og var redd for ikke å klare arbeide mer. Jeg sa at nå klarer jeg neste ikke å gå, lenger. Responsen var: ”du kan vel arbeide, selv om du ikke kan gå”. Og det er jo sant nok, men ikke hvis grunnen til at du ikke kan gå er at du ikke kan grave frem energi nok til å reise deg fra senga.

Når man opplever den slags innspill og responser, er det beste etter min erfaring å stenge feltet ned:

  • slutt å prøve å få vedkommende til å forstå – spar energien det krever, for den er bortkastet. Og er det noe man ikke har råd til med en energisvikt-sykdom, så er det å kaste bort energi.
  • Sørg for å legge konflikter døde ved ikke å invitere til diskusjoner.
  • Sett grenser hvis personen er for aggressivt kritiserende: ta konflikten en gang, og gi beskjed om at du ikke aksepterer den slags tiltale, og at dere heller får være enig om å være uenig: at dere ser ulikt på denne saken, og at slik er det bare nødt til være.

Det er utmattende å være sammen med folk som nedvurdere en – også selv om det ikke uttales i eksplisitte konflikter: misnøyen kan man alltid føle..

Noen ganger kan det til og med være nødvendig å kutte kontakten med mennesker, fordi de krever for mye med all sin negativitet, med alle sine innspill om hva man burde: gode råd som får en til å føle seg omtrent som det som ligger igjen i bunnen av søppeldunken på slutten av sommeren, med all sin superioritet som får en til å være enda mer misslykket med det lille innhold en har fått presset inn i et lite missunelseverdig liv.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.