Fysisk sykdom skal ha fysisk behandling

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

En vanlig kommentar fra (kroniske) smertepasienter er: ”Legen min sier det bare er psykisk. Han sier bare til alt at det kommer fra stress. Jeg er for lite flink til å slappe av. Det er psykisk…”

Og selvfølgelig påvirker sinnet kroppen, selvfølgelig kan vi bli stresset av tanker som spinner og spinner og fokus på alt vi ikke kan nå etc, etc.

Men det kan like gjerne være omvendt. Mange mennesker som lider av kroniske sykdommer har hatt betennelsestilstander i kroppen i mange, mange år. Kroppen og sansene kan derfor ha blitt overfølsom for ulike ting, slik som:

  • skarp lys
  • høye lyder
  • matvarer
  • støv
  • røkelse
  • levende lys
  • brå eller vedvarende bevegelse
  • insektstikk

Hva den enkelte reagerer på er individuelt, og listen kan selvsagt lages mye lenger.

Poenget er at når kroppen først er blitt hypersensibel, vil ofte ting som setter de fysiologiske stressreaksjonene (kortisol og adrenalin fra binyrene, økt blodtrykk etc. ) i gang, naturligvis også aktivisere selve opplevelsen av stress. Hvis man får utløst stressreaksjoner av en ulende sirene – uten at det er noe redsel eller angst knyttet til ulydene – vil kroppen kunne respondere med de fysiologiske tegnene på angst: hjertebank, svette, skjelvinger… og også opplevelsen av angst. Det er lyden som setter reaksjonene i gang, utgangspunktet er fysisk, ikke psykisk. Like fullt vil den somatiske stressreaksjonen som oftest hurtig flytte seg inn i hodet – og der føles det som stress.

Hest, shutterstock_182469566

Hest. Rytteren er kastet av…

Man kan tenke på kropp/sinn som en rytter til hest. Sinnet er rytteren og kroppen er hesten. Det vil være mange ting rytteren kan gjøre for å roe ned en vill hest, ikke minst unngå at den blir stresset. Men hvis hesten først raser av sted i hurtig galopp, er det ikke så enkelt for rytteren å slappe av og ved det få roet hesten ned.

Litt sånn er det med kroniske sykdommer som setter kroppen i gang: smerter, betennelser, overfølsomhet får kroppens stresshormoner til å rase av sted som en hest i full galopp. Så kan man jo sitte der og meditere, og prøve å ”slappe av” mens man slenger rundt i salen, metaforisk sett…. Det er ikke særlig enkelt, og virker ikke veldig godt.

Det som faktisk virker, er å bryte sirkelen et annet sted enn i hodet:

  • få fjernet smertene så mye som mulig.
  • dempe betennelser i størst mulig grad.
  • unngå mat som gjør det hele verre.
  • unngå generelt negative påvirkninger som gjør en verre.

For meg har akupunktur vært en viktig hjelp i forhold til dette:

Derfor var det også at jeg valgte å forlate jobben min på sykepleieutdanninga på Universitetet i Tromsø, og utdannet meg til akupunktør.

Når den negative spiralen så er brutt i kroppen – da vil det være hensiktsmessig å lære seg noen teknikker for å få skuldrene senket en smule: ikke ha så høye krav til seg selv, ta ting som de kommer, stresse ned, meditere. Etc, etc, etc.

Men så lenge hodet metaforisk sett sitter på en løpsk og hysterisk hest, på vei utfor et stup, finnes det ikke den stoisisme i verden som kan gjøre synderlig forskjell.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.