Facebook i svart – er det noe vits i?

sortJeg var en av dem som støttet aksjonen facebook i svart i går.

Det er mange ting å si om det. Selvsagt blir ikke terroristene redde på grunn av dette.

Og selvsagt er det på et vis ”for lettvint”: man gjør en handling som tar et par minutter – og så har man god samvittighet…

Og likevel.

Her i Danmark finnes det en facebookside for borgere som sliter med sykdommer som ikke blir tatt alvorlig: somatiske tilstander forsøkes presset over i psykiatrien – for at det kan gis lavere erstatninger ved skader og billigere ”behandling” – eller slett ingen behandling. Så samler folk seg i en gruppe, deler brev som sendes til helsemyndighetene, deler lister over leger man skal holde seg unna, og leger som er gode, støtter hverandre og gir råd.

Kan så slike ”likes” gjøre en forskjell?

Klart det kan!

Hvis Bo og Ebbe og Dorthe alle sammen sitter i hver sin leilighet med sine problemer og smerter, så er de jo lett match for leger som ikke vil ta dem alvorlig, men kun avskrive plagene deres som ”vont i livet”. Sammen blir man sterk, også på facebook. Særlig på facebook, for det rekker så langt, når det er viktig nok for folk.

Dette er et argument for at det faktisk kan bety noe å vise sin avsky med et svart profilbilde for en dag, eller ved å støtte Gilbert og Fosse når de blir harselert med mens de redder liv, midt i bomberegnet i Palestina. Det er ikke mye til innsats, men noe er det da.

I går skrev jeg et blogginnlegg om at det behøves en landsby til å oppdra et barn.

I dag fikk min datter en forespørsel på facebook fra en av sine venner om hva det var dette med de sorte bildene som spredde seg over fjesboka..? Noen mente det var fordi en kjendis var daua, og det rådet en smule forvirring i de håpefulles rekker.

Så ble en link med forklaring lagt ut: det var ikke kjendis som hadde daua…

Han var i alle fall ikke kjendis før han gjorde akkurat det – og da var det litt vesentlig hvordan han daua…

Så her er en effekt til: min families svarte profilbilder i går gjorde at en gjeng tenåringer fikk med seg hva som har skjedd.

Slik kan facebook noen ganger, til en vis grad, virke som den omtalte landsbyen. Hvis vi mener noe, ytrer noe, står for noe. Og forklarer de unge når de spør.

Vi rekker det, orker det. Mellom oppdateringene om babysvømming, hunder og blomster.

Eller hva mener du?

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

1 kommentar

  1. De sosiale medier har vært – og er – viktige i mange vesentlige sammenhenger, ikke bare til å fortelle at «nå tar jeg meg en kopp kaffe, dere.» Twitter har nettopp kastet ut islamistiske ekstremister, det samme gjelder youtube. I går gikk store deler av FB i svart i avsky mot mordet på en amerikansk jounalist. Når du skriver: Er det noen vits? Så er mitt svar: Ja, jeg tror det. Vi bør i hvert fall ikke fortsette å lukke øynene for det som skjer.