Å henge i ripa – eller et tre med dype røtter

Jeg leste i avisa en gang en historie om en gutt som overlevde et forlis. De var flere ungdommer i båten, og da den hadde kantret, var de to stykker som hang der etter fingertuppene – en gutt og ei jente. Gutten fortalte at han ble så sint på jenta, fordi hun etter en stund
Les mer...

Carpe diem – eller kanskje ikke?

Mindfullness er jo så inn i tiden nå – fokus på øyeblikket, leve i tiden, carpe diem. Det skal angivelig gi mer livskvalitet og farge til livets små øyeblikk. Men er det så sikkert at dette er en god innfallsvinkel når man mer holder ut livet enn lever det? Når det å ta en dag av
Les mer...

Sykdommens fotlenke

Å leve i år etter år efter år med en usynlig – men akk så merkbar – sykdom. Uten en diagnose til å bruke som skjold og forklaring mot verden der ute … Det er som å sone med fotlenke. År etter år – uten dom eller forklaring. Kun straffen er klar: Ikke være for lenge
Les mer...

Når blir Danmark en del av verden?

Så har informasjonen nådd The New York Times: Graduert trening og psykoterapi har INGEN effekt ved ME (Myalgisk Encefalopati – på folkemunne (upresist) også kalt Kronisk tretthetssyndrom). Så gjenstår det å se når det når fram til helsemyndighetene her i Danmark, som ennå sverger til sine funksjonelle lidelser. Situasjonen minner meg litt om da jeg i
Les mer...

Kan du ikke trene deg opp?

På en karatetrening kom samtalen til å dreie seg inn på temaet armhevinger, og jeg sa – som sant er – at jeg ikke klarer å gjøre ordentlige armhevinger, uten å jukse: med knærne i golvet eller bare små mini-hevinger, som ikke imponerer noen. ”Men det kan trenes opp?!” halvt spurte, halvt slo min samtalepartner
Les mer...

Hvorfor de som tror at ME er somatisering – TAR FEIL

De tar feil, fordi kartet stemmer ikke med terrenget. Det samme gjelder for dem som tror det kan helbredes ved hjelp av kognitive teknikker. Ta min historie, f.eks. Jeg er klar over at en historie på ingen måte utgjør noen forskning, men like fullt burde den være i alle fall litt viktig. For hvis de
Les mer...

En talende dialog – fra karateleir

Vi er på karateleir – det er en av de mer absurde ting for en ME-pasient å finne på, men jeg gjør nå engang sånne ting. Antagelig et utslag av at jeg aldri har godtatt at «syk» skal være min identitet. Så. Vi er altså på karateleir: min datter, min mann og jeg selv. Det
Les mer...

Payback time

De siste ukene har gått i et forrykende tempo med forberedelser til min datters konfirmasjon, med mange (overnattings)gjester fra Norge og også noen fra Danmark. Jeg har hengt sammen, og klart å gjennomføre, selv om jeg er blitt mer og mer sliten, innvendig. Når jeg overstimuleres, sover jeg også dårlig, så den statistikken har vært
Les mer...