Amsterdam i mitt hjerte

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

Keukenhof

Keukenhof

Jeg hadde tenkt å begynne dette innlegget med en parafrase over Hamsun: det var den tiden da jeg gikk omkring og frøs i Amsterdam…: Vårt opphold i kanalbyen startet med vannrett regn, pisket omkring av vind fra alle kanter, i storm styrke.

Men etter noen dager stilnet vinden, og byen smilte til oss i solen. Da var all frost glemt: Amsterdam er min by! Gjennomført arkitektur med små, pittoreske kanalhus over alt. Koselige kafeer, hyggelige mennesker. Kanalbåter. Katter i butikkene og på kafeene. Tulipaner og krokus, japansk kirsebær og magnolia gav farger til bybildet. Lite biltrafikk, men en del trikker, og fantastisk mangle sykler (som du skal passe deg for hivs du ikke vil bli overkjørt..)

Heldigvis reiser jeg ikke lenger noen steder i verden uten ullundertøy. Det er meget anvendelig, og kan oppgradere de fleste antrekk opp fra lett vårlig, eller enda sommerlig, og hen mot vinterstyrke. Informasjon fra metrologene hadde også sikret vanntett jakke, så både vind og vann ble hovedsakelig på utsiden av klærne, selv om paraplyene vrengte seg i vånde og gav opp etter få minutter..

Keukenhof 2

Keukenhof

Jeg liker ikke store byer. De er fulle av høye, grå hus som man skal gå og gå og gå langs for å komme dit man har tenkt seg. I Amsterdam er den hyggelige byen over alt. Og selv en snegle som meg kan gå fra den ene siden av sentrum til den andre flere ganger på en (god) dag.

Men jeg er veldig glad for at jeg faktisk kan gå på mine egen ben (om ikke så langt hver gang). Alle hus er 2-5 etasjer, og med veldig liten grunnflate. Vi så 1 – en – dame i rullestol på 8 dager. Hun snakket engelsk. Amsterdam er ikke byen for mennesker på gå-hjul.

Det er selvsagt mennesker over alt. Som det er i byer. Men her passer folk sine egne saker så til de grader. Ingen selgere kaster seg over deg for å prakke på deg ting du ikke vil ha, eller få deg inn på restauranter du ikke har behov for. De som ønsker det røyker sin legale hasj (det kjenner man når man passerer). De som ikke vil, de kan jo la være. Og det gjør de.

Sunniva, selvportrett

Et av Sunnivas produkter på tegnekurs på Rembrandtshuis.

På Rembrandshuis stoppes jeg av en vakt fordi jeg har en flaske vann i hånden, og det skulle man ikke ha inne i museet. Jeg forklarer at datteren min er i toppetasjen og venter på å være med på en tegneklasse, og at hun trengte vann. Om jeg ikke kunne få gå opp med drikke til henne? Vakten lurer på om jeg ikke har en veske? Det har jeg ikke, men tar flaske innenfor bukselinningen, og trekker genseren over.

Og da er det i orden. Ut av syn, ut av sinn! Jeg har en følelse av at en slik tilnærming til for eksempel en italiensk museumsvakt ville fått skjorta til å transformere farge til svart, og jeg kunne risikert å bli sent på hode og rævva ut….

Amsterdam, kafe

Pittoresk kafe. PS: bildet er ikke skeivt. Kafeen er.

Men det er selvsagt rent hypotetisk. Jeg ville aldri turt å fremme et slikt forslag til en italiensk museumsvakt…

De to høydepunktene fra turen er helt klart tulipanparken med 7 millioner blomsterløk samt en orkideutstilling, og så Van Gogh museet.

Men det som sitter igjen i kroppen er stemningen, byen selv.

Jeg skal tilbake, det er sikkert. Og neste gang håper jeg ulltøyet kan bli i kofferten…

 

Legg igjen en kommentar

1 kommentar

  1. Pingback: VigdisVivenda – Vi HAR ferie – vi SKAL ikke PÅ ferie