Å gi plass til det negative – det positives livskunst

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

Hvis man har gått ned den gata der de mørke, depressive kreftene bor, og ikke lenger kan øyne mange lyspunkt, da er ikke det å bli pådytta oppmuntringer, positive tanker etc det man trenger for å finne veien tilbake.

Men hvis man blir møtt av et annet menneske der inne, et menneske som forstår hvordan det er å holde hus i et mørkt sinn – da kan det noen ganger være mulig, sammen, å finne en vei ut. Ut til et sted der glede ikke føles uvirkelig og latter ikke oppleves påtrengende.

Derfor er det å gi rom for det negative i en samtale noen ganger det mest positive du kan gjøre for et menneske som sliter.

Der positive følelser kan komme innenfra, og ikke forsøkes tvunget fram, fordi menneskene man har omkring seg formulerer sine krav som: Smil for satan (se Jyllandsposten) eller på mer subtile, manipulerende måter (men like fullt som klare krav: lett og lystig skal det være – ikke klage, ikke sutre, bit tennene sammen og vær GLAD!)

Å gå alene med alt er ikke godt for noe menneske, og slett ikke når sjelen er ved å revne av presset fra de vonde følelsene som vokser og vokser til det ikke er plass til noe annet, og til slutt ikke dem engang så alt som er igjen er tomhet…

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

1 kommentar

  1. Flemming Rosendorf

    Hej Vigdis
    Jeg nyder at læse, hvad du skriver, det giver god grund til refleksion over ens eget liv og de mennesker man færdes iblandt, en fordybning i ting og emner der let opsluges af det overfladiske i dagligdagen.
    Og så skriver du i et dejligt sprog 🙂
    Venlig hilsen Flemming