100 år er lenge å være syk …

Så er bursdagsmåneden over. Jeg er blitt 50, og har forsøkt meg på en fundraising for noe som er veldig viktig for meg – nemlig forskning på den behandlingen som har hjulpet meg til en bedre hverdag etter å ha vært ME-syk i 36 år. 

Jeg hadde en fin feiring. Sushi på selve dagen, med verdens beste selskap – min egen, lille familie. 

Fantastisk ballettforestilling – Giselle – i Århus Musikhus den 31.



Blomster.

Gode gaver. 

Fundrisinga har gått bedre enn frykta: når status skal gjøres opp kan jeg konkludere med at det finnes ett menneske der ute som bryr seg nok om ME-forskning, og om at jeg blir 50, til å logge på å gi en 100-lapp. Det er jeg glad for. Jeg var redd det ikke skulle være noen, slik det ofte har vært i mitt ME-liv, og i de mange andre ME-livene som sitter i isolasjon rundt omkring i verden.

Da jeg var ung, sa en klok person til meg en gang: hvis du har EN person i livet ditt som virkelig forstår hva du sliter med, så har du mer enn de fleste.  Det visdomsordet har jeg tatt med meg, og jeg har tatt det fram mange ganger i løpet av livet.

Det jeg tar med meg videre, er takknemligheten over at den ene personen som gadd gi, faktisk finnes. 

Og så enda et nytt nivå på erkjennelsen om at det virkelig ikke er noe som helst jeg kan si eller gjøre for å få folk til å interessere seg for ME. Det vil så være en visdom som skal være med å farge mine neste 10-år her i verden. Det blir neppe 5 av dem, og det er i grunne helt OK.

100 år er veldig lang tid å være syk. 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.