1 million anekdoter blir til … faktaresistens!!

Du kan også læse dette indlæg på Dansk

644 meslingetilfeller i USA i 2014 refereres i de store mediene, og man er kollektivt rystet over denne voldsomme økningen. Samtidig har antallet autister økt fra å være veldig sjelden – med ca 1 tilfelle blant 10 000 barn – til nå å ramme 1 av 45 barn. I 2014 – året med de svimlende 644 tilfellene meslinger – ble det diagnostisert mer enn 1 million barn med autisme i USA.

Dette nevnes ikke noe sted, og alle de – hundretusenvis – av foreldre som har opplevd dette skje i sin familie etter at barna deres fikk MMR-vaksinen idioterklæres, og telles fra det gode selskap. Det de opplever er bare anekdotisk, og har ingen vitenskapelig interesser, får vi vite. Alle disse foreldrene som forteller temmelig like historier – og vi som kunne finne på å tro på noe av det de sier – vi er faktaresistente – myndighetens nye begrep fra kofferten med hersketeknikker. Man føler seg fullstendig hensatt til Orwells 1984.

Men når man legger sammen en million skremmende likelydende anekdoter, så skulle det vel gjerne rykke litt i nysgjerrigheten til en og annen forsker ..? Så hvorfor – i herrens navn – forskes det ikke på dette? Hvorfor er myndigheter over hele verden tvert i mot veldig opptatt av å slå fast at der ikke finnes noen som helst link mellom vaksiner og autisme? Hvorfor er bare på tanken om at man kanskje kunne ha nytte av bedre forskning på vaksiner så lite sosialt gangbar at man like gjerne kunne tatt til orde for raseforskning a la Joseph Mengele (han du vet som kalte det forskning når han torturert jøder i konsentrasjonsleire under andre verdenskrig)?

Hva er det som er så truende med dette at alle uttalelser som ikke uforbeholdent tilslutter seg til evangelium som helsemyndighetene forkynner, får fram hele våpenarsenalet: man må idioterklæres for enhver pris?

La oss anta at det er riktig – for argumentets skyld – at vaksiner er helt og fullstendig, 100 % sikre. Så er jo det opplagte spørsmålet: hvis det ikke er vaksiner som får autisme til å spre seg som vår tids spanskesyke – hva er det så?

Det andre opplagte spørsmålet er: hvorfor er ikke myndighetene interessert i å finne ut hva denne kolossale økningen i autismetilfeller kommer av? Men i stedet legger all sin energi i å forsøke å overbevise oss alle sammen om at det ikke er vaksiner som (er med på å) øker antallet tilfeller med autisme? Hvorfor snakker ingen som representerer makt og myndighet – om hva de mener er årsaken til den store økningen? Hvorfor gjentar og gjentar de bare at det ikke (helt sikkert altså! Its true ..!) er vaksiner som gjør det?

Hvorfor snakker ingen som representerer makt og myndighet – om hva de mener er årsaken til den store økningen i autismetilfeller? Hvorfor gjentar og gjentar de bare at det ikke (helt sikkert altså! Its true ..!) er vaksiner som gjør det?

Lederen for den danske Sundhedsstyrelsen gjentar i en artikkel i Politiken den gamle visa om at Andrew Wakefields Lanset-artikkel i 1998 – den som slett ikke var et forskningsprosjekt over hodet, men kun en observasjon av noe som man foreslo kunne eller kanskje burde forskes på – var basert på svindel.

En feil blir ikke riktigere av å bli gjentatt, men årsaken til at man likevel finner det nødvendig å trekke fram denne svertekampanjen akkurat nå, er antagelig at Wakefield er farligere enn noen sinne for politikere i alle land – som sitter med hodet godt begravd i sanden, og hendene dypt i medisinalindustriens lommer. Sammen med andre velutdannete og samvittighetsfulle fagfolk står han bak den meget godt dokumenterte filmen Vaxxed. Slikt gjør man ikke ustraffet. På samme måte som man ikke ustraffet kan beskrive 12 case om syke barn i The Lanset – case som peker hen mot en blot og bar mulighet for at man kanskje burde sjekke hvorfor noen barn ser ut til å få maveproblemer etter å ha fått MMR-vaksine, og at de deretter utvikler autisme (slik Wakefield var med på å gjøre i 1998).

En slik beskrivende observasjons-case-studie kan simpelthen ikke være basert på svindel. Det er ikke vitenskapsteoretisk mulig, rett og slett fordi det er ikke forskning. Det er observasjoner. Anekdoter, om man tør ta ordet i sin munn. For også anekdoter har faktisk en plass i medisinsk forskning – der er i anekdotene det begynner. Det er når de enkelte pasienthistorier blir mange at nysgjerrigheten skjerpes, spørsmål stilles og et mulig forskningsopplegg tar form.

Tør du være vitne til at dine små slektninger vaksineres, uten å sette deg inn saken selv? Tør du stole på at det ikke er den samme historien som gjentar seg – med fusk, fanteri og underslag av informasjon som vi alle har rett til å få innsikt i? Tør du stole på at det virkelig er de som hever sine tynne stemmer mot vaksinen som er faktaresistente?

Men selv det ble for farlig for medisinindustrien. Selv en fortelling om 12 barn – som kun konkluderte med at man burde forske ordentlig på hva det var som skjedde med disse barna – og i mellomtiden bruke enkeltvaksiner i stedet for den (den gang) nye trippelvaksinen – ble så farlig at man måtte kalle det svindel for å ufarliggjøre det.

Ingen burde tillate seg å mene noe som helst om vaksiners sikkerhet uten å ha sett Vaxxed først. Se den – og bedøm dokumentasjonen som legges fram selv.

Min favoritt-del av filmen er sekvensen der man stiller spørsmålet: hva hvis gode leger leser den dokumentasjon vi har lest? Da de legger fram for to vaksineglade barneleger den dokumentasjon whistleblower William Thomsen har skaffet fram, dokumentasjon som viser at de amerikanske helsemyndighetene systematisk har underslått forskningstall som viser en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. En av dem sier noe sånt tidligere i filmen: hos CDC er det en mengde forskere som er langt klokere enn meg. Jeg konsulterer websidene deres i legefaglige spørsmål nesten hver dag. Etter å ha fått forelagt seg dokumentasjonen er han blek om nebbet.

For spørsmålet blir jo selvsagt: hvis myndighetene lyver om dette – hva lyver de ellers om? For det er jo rent faktisk ikke slik at vi kan stole på myndighetene i ett og alt. I sin tid gikk de inn for lobotomi. De kan ta feil. De tar feil. Og de er ikke glade for å innrømme det, så i stedet peker de på alle som er uenige og kaller dem faktaresistente idioter. Så lenge det går.

For hvem er sannsynligvis mest ”faktaresistent”: Folk som risikerer alt ved å mene noe upopulært, eller de som gjentar ”det alle (tror de) vet” – og tjener penger på det samtidig?

På 60-tallet fødtes tusenvis av barn uten armer og ben fordi mødrene deres hadde fått den helt sikre medisinen thalidomid. Da man begynte å få mistanke til medisinen, satte medisinindustrien i gang med den samme tildekningsoperasjonen som de holder på med nå. Sanksjoner ble satt inn mot leger som fortalte ”anekdoter” om at barna ble skadet av Thalidomid. Legetidsskiftene ble nektet å dekke saken. Etc, etc: denne prosedyren vi etter hvert kjenner så godt. Resultatet var at medikamentet ble trukket langt senere tilbake enn dokumentasjonen tilsa – og at flere barn enn ”nødvendig” ble født med skader. Man ofret kort sagt noen barn for å dysse ned skandalen mest mulig.

Litt etter årtusenskiftet skjedde noen lignende med medisinen Vioxx – mange mennesker ble skadet og døde av den medisinen, men den ble ikke trukket tilbake straks man oppdaget det. Nei, firmaet gjorde det de kunne for å holde den på markedet lengst mulig – med bedre inntjening – og en masse unødig lidelse som resultat.

Hva er det som gjør at vi skal tro at ikke det samme skjer i forhold til vaksiner i dag? Tør du være vitne til at dine små slektninger vaksineres, uten å sette deg inn saken selv? Tør du stole på at det ikke er den samme historien som gjentar seg – med fusk, fanteri og underslag av informasjon som vi alle har rett til å få innsikt i? Tør du stole på at det virkelig er de som hever sine tynne stemmer mot vaksinen som er faktaresistente?

For hvem er sannsynligvis mest ”faktaresistent”: Folk som risikerer alt ved å mene noe upopulært, eller de som gjentar ”det alle (tror de) vet” – og tjener penger på det samtidig?

Hvis helsemyndighetene skal overbevise folk om at det mantra de gjentar og gjentar er sant – at vaksiner er helt sikre, så må det gjennomføres bedre forskning.

Et helt uomtvistelig krav er at man forsker på vaksinerte grupper mennesker kontra helt uvaksinerte. Det kan la seg gjøre, for det finnes i verden en del grupper mennesker som av religiøse grunner ikke har vaksinert barna sine. Og folkens: et slikt forskningsprosjekt har faktisk allerede vært gjennomført, og du kan lese det her. Studiet viser klare tendenser til at vaksinerte barn blant annet har flere autoimmune sykdommer, og høyere forekomst av autisme enn ikke-vaksinerte og barn som har fått færre vaksiner. Studiet har blitt godkjent for publisering i to medisinske journaler, men er trukket tilbake etter at de politiske implikasjonene av innholdet ble klart. Denne forskning er blitt kritisert for at studiet er for lite til å vise egentlige resultater. Men det finnes det da enkle midler mot: det er faktisk bare å gjennomføre et som er større. Hvis man da tør …

Vi kan ikke lenger finne oss i at det er medisinindustrien som bestemmer hva som skal forskes på og hva som kan trykkes i de medisinske fagbladene. Som jeg hørte sagt av en representant for den norske legeforeningen nylig: medisinsk forskning er alt for viktig til at vi kan overlate det til legemiddelfirmaene alene.

Legg igjen en kommentar